Forlag: Spartacus forlag
Sjanger: Samfunn/Politikk/Dokumantar
Forfatter: Bjørn Westlie
Sider: 260
Kilde: Pocket
Spennende, viktig, sjokkerende og kunnskapsrik bok om avsløringene ved slavearbeidere på Nordlandsbanen i regi av NSB. Boken åpner for et nytt mørkt og brutalt kapittel i norsk krigshistorie, et kapittel som enda ikke er drøftet. “Fangene som forsvant” tar utgangspunkt i bruken av slavearbeidere under byggingen av Nordlandsbanen. Forfatteren forteller om slavearbeidernes brutale behandling, om de øverste maktene og hvordan det var og arbeide ved NSB. Westlie bok bidrar til større forståelse av andre verdenskrig og dets mørke kapittel. Bjørn tar utgangspunkt i det faktum at NSB – ledelsen aksepterte bruken av slavearbeidere, deres tanke om den nye jernbanen og dens nytte etter andre verdenskrig. Aldri før er det blitt ugitt en slik solid bok om NSB`s arbeid under andre verdenskrig. Boken er en brutal, sterk og dystert praktbok om NSBs rolle under andre verdenskrig og deres virksomhet.
Selv anbefaler jeg boken, en praktbok av de sjeldne.
Bakside informasjon om boken:
“Nærmere 100 000 sovjetiske krigsfanger var slaver i Norge under krigen. Rundt 13 000 av dem var med på å bygge Nordlandsbanen. På den 14 mil lange strekningen fra Mo i Rana til Fauske samarbeidet Norges Statsbaner (NSB) med de tyske okkupantene.
I Fangene som forsvant forteller Bjørn Westlie den brutale historien om NSBs utnyttelse av de sovjetiske slavearbeiderne, der tusenvis av fanger døde – for siden å bli glemt.
Etter krigen ble fangenes skjebne knapt omtalt i NSBs egen historie og minnene etter dem ble utslettet. Hvordan kan det ha seg at bare én av NSBs sentrale ledere ble etterforsket etter krigen for samarbeidet med okkupantene?”
Bilde hentet fra boken og viser tvangsarbeidet. De sovjetiske fanger på veiarbeidet i Botn – området i Saltdal
“Fangene som forsvant”, er brutal, kunnskapsrik, solid og viktig bok om andre verdenskrig. Boken inneholder store mengder bildemateriale, bilder som fokuserer på handlingen og viser den brutaliteten og de kårene slavene levde under.
Westlie fokuserer i denne boken, først på slavearbeiderne i NSB, men tar også opp landssvikoppgjøret og krigens slutt. Ved å se på landssvikoppgjøret, får en et bedre bilde. Forfatteren antyder at en syndebukk ble utpekt som spesielt tyskervennlig, noe som er interessant i forhold til resten av historien om andre verdenskrig i Norge. Bjørn legger også vekt på at resten av NSB – ledelsen kunne gå fri, noe som viser tydelig urettferdig behandling i ettertid. Selv om forfatteren kommer med uttalelser, kan ikke alle bevises, men Bjørn underbygger informasjonen på en god måte. Forfatteren har gjort solid forskning og boken er sterk og troverdig.
Det er ingen tvil om at overskriften har hatt mye å si for boken. “Fangene som forsvant”, kommer først til uttrykke i slutten av boken.
Først, under krigen, ville en ikke nevne slavearbeiderne.
Etterpå, når sovjetiske myndigheter søkte informasjon om det arbeidet de hadde utført, forsøkte norske myndigheter å avkrevet erstatning.
Det er tydelig at Westlie har gjort en grundig researchjobb ved sitt arbeid om å forme denne dokumentaren. Forfatteren har ved å utføre forskning, hentet frem viktige historiske material. Han har på over 200 sider, klart å åpne sår og tette dem igjen. Selv om boken tar opp et tema som vi nordmenn er lite viten på, får vi etter å ha lest denne boken betydelig mer forståelse.
Westlie har klart å skrive en dyster, sterk, rå, brutal, informativ, spennende og viktig bok om Norges historie. Boken er fengende og røff. Boken er på 260 sider, men for meg kunne boken vært på flere sider. Forfatteren har uansett klart å skape en fengslende dokumentar om en historie som for mange er ukjent. Jeg bøyer meg for Bjørn og er meget imponert over hans arbeid med å skape en slik praktbok.
Jeg gir terningkast 5!!!
Med en varm bokhilsen fra Boktimmy!!
Kilder:
Spartacus forlag (2015). Fangene som forsvant. Lokalisert 2015 på internett: http://www.spartacus.no/index.php?ID=Bok&ID2=814
