TERNINGKAST 6 (Gyldendal forlag).
Gjør deg klar for en kriminalroman proppet full med intriger og hemmeligheter, en skikkelig “du verden”-opplevelse av en historie. Den er full av ingredienser som gjør det til en robust konkurrent til andre norske og utenlandske krimutgivelser i år.
Agnes Lovise Matre er dronningen av bygdekrim og dominerer innen sjangere. Med “Evig Fred” har hun levert mer råskap og ondskap enn tidligere. Det er uhyggelig hvor tett en kommer på karakterene, og det er virkelig et kvalitets merke som noen forfattere ofte sliter med.
Det virker som om Agnes Lovise Matre er bitt av det jeg liker å kalle Jo Nesbø-“basillen”, for innledningen er nok så grufull, noe lett Nesbø kunne ha skrevet. Tenkte øyeblikkelig; grøss og gru.
Når det er sagt temmes historien i løpet av de 352 sidene.
I starten står Bengt Alvsaker å betrakter det skamferte liket som har blitt funnet. Det er ganske grotesk hvordan Matre beskriver det hele, litt lignende Lars Kepler, men på langt nær så bestialsk.
Det ligger noe skummelt i plottet, og du undres hvem som kan være den skyldige. Matre kan det med å skrive avledningsmanøvere, slik at en ikke klarer helt å løse mysteriet før krimmen er ferdig lest.
Med denne boken holdes leserne på pinebenken til siste side.
Jeg er fascinert over det utømmelige geniet av en forfatter Matre er. Hun kan det der å fornye seg.
“Evig fred” er i overkant dramatisk, men en glitrende krim, en kriminalroman av høy litterær og hvor Matre leker seg gjennom de godt over 300 sidene. Denne krimmen er blant hennes topp tre beste, vi snakker her om en enestående forfatter. Bare å glede seg til å lese denne noe villere Matre krimmen enn hennes tidligere krimmer.