Bok 1: Paradisets elendige (2016)
Bok 2: I slaktemåneden (2017)
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Roman/Spenning
Forfatter: Fartein Horgar
Sider:
– Bok 1: 448
– Bok 2: 464
Dato: 03.08.2017
Kilde:
– Bok 1: Pocket
– Bok 2: E- bok
Selve anmeldelsen av bok 1:
“Paradisets elendige”, er en brutale, dramatisk og mørket start på Fartein Horgar nye serie om norsk slavehandel. Dette er en av de beste historiske romanene jeg har lest på lenge.
Romanens tematikk er rasisme, identitet og kristendommen i kolonialismens tjeneste. Handlingen er lagt til koloniene i Dansk Vestindia. Selve hovedhandlingen derimot foregår i annen halvdel av 1600-tallet på øya St. Thomas.
Leserne befinner seg 400 år tilbake i tid. Danmark er i ferd med å bli en oversjøisk kolonimakt. Norge er fortsatt i union. På vei til Vest-India havarerer fregatten Færø, og skipet søker nødhavn i Bergen. Her mønstrer Johannes Hauge på. Hauge er på rømmen etter en grusom forbrytelse, og en reise ut i det uvisse fremstår som den perfekte fluktrute.
Fartein Horgar har laget en velskreven historisk roman. Dette er en lovende start på en serie jeg virkelig ser fram til å følge videre.
“Paradisets elendige” er en mørk, kunnskapsrik, realistisk og dramatisk roman. Horgar’s beskrivelser er intense og skildringen alvorlige.
Norsk slavehandel er et ukjent tema for mange. Forfatteren har med denne romanen gjort et meget god research. Fartein Horgar tegne et omfattende og oversiktlig bilde av hvordan slavehandelen foregikk. Dette er en underholdende, brutal, tankevekkende og dyster roman som virkelig kan anbefales. Når en først har begynt å lese, er den vanskelig å legge fra seg.
Mitt terningkast av boken:
–5
Selve anmeldelsen av bok 2:
“I slaktemåneden” er del to av Fartein Horgar’s roman serie. Handlingen er lagt til St. Jan på 1730-tallet. Romanen startet med en at en ung slavejente og hennes mor er på flukt. Leserne følger deres kamp for å overleve i en blodig oppstand mot plantasjeeierne.
Romanen handling er lagt til år 1733. Den gang ble de vestindiske øyene herjet av orkan og tørke. Det oppsto hungersnød blant plantasjeslavene i de dansk-norske koloniene. Nyankomne slaver organiserte opprør, drepte de hvite, plyndret plantasjene og styrte den lille øya St. Jan i fire måneder før de ble nådeløst nedkjempet og straffet på det mest grusomme av myndighetene.
Vasia og datteren Tahiry er på flukt fra sin plantasje for å slutte seg til grupper av andre rømte slaver.
Moren blir drept under flukten og Tahiry, som nå er helt alene i verden, søker styrke og hjelp i tradisjonskunnskapen som moren har gitt henne, og som hun fikk fra formødrene på Madagaskar. Hun overlever på insekter, bær og røtter i en magisk virkelighet som er befolket og besjelet av ånder, skrømt, guder, hjelpere og budbringere. Den avdøde moren er med henne som ånd og hjelper når den fysiske virkeligheten og de hvites undertrykkelse blir uhåndterlig. Likevel opplever Tahiry også glimt av nærhet, fortrolighet og vennskap med hvite og hun erfarer kjærligheten fra Christian, en annen slave. Tahiry føder hans barn, til tross for løftet hun ga sin døde mor om ikke å føre slekten videre under slaveriets grufulle åk.
Fartein Horgar viser sitt talent som forfatter i andre del av romanserie om norsk slavehandel. “I slaktemåneden” er en sjokkerende, spennende og skremmende fortsettelse. Handlingen er dyster, brutal og dramatisk. Forfatteren byr på realistiske beskrivelser og intense skildringer. Romanen er vanskelig å legge fra seg før siste setning er lest. Den kan virkelig anbefales.
Mitt terningkast av boken:
–6
Jeg ser fram til fortsettelsen av denne romanserien! Neste bok kommer i 2018.
Bakside informasjon om bok 1:
“Vi befinner oss 400 år tilbake i tid. Danmark er i ferd med å bli en oversjøisk kolonimakt, og Norge er fortsatt i union. På vei til Vest-India havarerer fregatten Færø, og skipet søker nødhavn i Bergen. Her mønstrer Johannes Hauge på. Hauge er på rømmen etter en grusom forbrytelse, og en reise ut i det uvisse fremstår som den perfekte fluktrute.”
Bakside informasjon om bok 2:
“I 1733 ble de vestindiske øyene herjet av orkan og tørke. Det oppsto hungersnød blant plantasjeslavene i de dansk-norske koloniene. Nyankomne slaver organiserte opprør, drepte de hvite, plyndret plantasjene og styrte den lille øya St. Jan i fire måneder før de ble nådeløst nedkjempet og straffet på det mest grusomme av myndighetene.
Vasia og datteren Tahiry er på flukt fra sin plantasje for å slutte seg til grupper av andre rømte slaver maroons.
Moren blir drept under flukten og Tahiry, som nå er helt alene i verden, søker styrke og hjelp i tradisjonskunnskapen som moren har gitt henne, og som hun fikk fra formødrene på Madagaskar. Hun overlever på insekter, bær og røtter i en magisk virkelighet som er befolket og besjelet av ånder, skrømt, guder, hjelpere og budbringere. Den avdøde moren er med henne som ånd og hjelper når den fysiske virkeligheten og de hvites undertrykkelse blir uhåndterlig. Likevel opplever Tahiry også glimt av nærhet, fortrolighet og vennskap med hvite og hun erfarer kjærligheten fra Christian, en annen slave. Tahiry føder hans barn, til tross for løftet hun ga sin døde mor om ikke å føre slekten videre under slaveriets grufulle åk.”
Kilder:
– Aschehoug. (2016). Paradisets elendige. Lokalisert 03.08.2017 på Internett Her!
– Aschehoug. (2017). I slaktemåneden. Lokalisert 03.08.2017 på Internett Her!
