TERNINGKAST 6 (Cappelen Damm).
“Instukid” handler om innsiden av barne- og ungdomspsykiatrien. Vi får det gjennom øynene til en 15 år gammel jente, som senere skulle bli klinisk psykolog. Den er ganske bekmørk, men det er inneklemt noen lyspunkter mellom permene.
Dette er opprivende og alltid relevant litteratur, som både får deg til å tørke tårer og gjør deg sinna.
Boken på 205 sider tar på en faglig, etisk, menneskerettslig og juridisk opp utfordringer som fortsatt er relevante i institusjonsomsorgen for barn og unge i dag.
Johanne Rogndal skriver godt, og fanger bredt i sin velskrevne bok. Det er ganske alarmerende og opplysende, og gjør deg skjelven. Det viser at det ikke er så fryd og gammen som en tror i psykiatrien for barn og unge.
Dette er sakprosaen du bør lese i år, og den tyder på stor bearbeidelse.
For “Instukid” mener jeg Rogndal fortjener Brageprisen, for gjennom hennes tankevekkende, røffe og ubeskrivelig vonde skildringer får vi innblikk i livet på en ungdomsavdeling, hvor hun som femtenåring tilbrakte nesten to år. Hun får virkelig satt på dagsorden det å være ung og ikke ha en stemme. Mer debatt om dette bør komme, for et barn er sårbart og det virker som gjennom Rogndal at det ikke tas hensyn til på en slik avdeling. Jeg kommer aldri til å glemme denne boken.
På den ene siden låner Rogndal oss blikket til den sårbare ungdommen, på den andre siden stiller hun som psykolog nødvendige, kritiske spørsmål til behandlingen av ungdom på institusjon, og viser hvordan hennes opplevelser av tvangsbruk og isolasjon har formet hennes syn på sårbarhet og menneskeverd.
Det gjør vondt langt inni hjerterota å lese om forfatterens år på ungdomsavdeling. Denne boken bør virkelig bli pensum for dem som skal jobbe i psykiatrien og politikerne bør virkelig anskaffe seg boken slik de kan se hvor ille det er.
Etter å ha lest denne boken tenker jeg; det må da finne andre løsninger enn å sende dem til slike institusjoner. “Instukid” er en historie om hvor avgjørende overlevelse og motstandskraft er for verdien av å bli hørt og sett. Du bør virkelig få fatt i denne boken, for den vil virkelig snu opp ned på ditt naive syn på barn- og ungdomspsykiatrien, men bare hvis du er naiv nok til å tenke at det vi har i dag er godt nok eller om du mener barn og ungdom ikke trenger bedre.
