TERNINGKAST 5 (Cappelen Damm).
Hele verdenslitteraturen trenger Clare Leslie Hall. “Når jorden brister” er en øyeåpner.
Vanvittig vakker roman, skrevet med glød, og den er et friskt pust i en jungel av kjærlighetsfortellinger. En sjarmbombe av en romantisk historie, følsomt griper den deg, Clare Leslie Hall kan det der med å trykker på hele følelsesregisteret.
Pompøst byr “Når jorden brister” også på et uforglemmelig trekantdrama, hvor det mørkner når hemmeligheter kommer fram. Dette er en betydningsfull roman som vil stå sterkt, en markant roman som fanger bredt. Denne romanen har absolutt alt, og det skal mye til for å glemme denne. Den har en dramaturgi du sjelden opplever maken til i bokform.
Vi skal i denne romanen til Sør-England, 1968. Beth og ektemannen Frank driver en stor sauegård sammen. Livet er godt, de elsker å bo og leve så tett på naturen. Men en dag dukker Beths ungdomskjæreste Gabriel opp på gården, sammen med sønnen Leo – en gutt som minner Beth og Frank om den lille gutten de selv har mistet. Sakte, men sikkert, dras Beth tilbake til Gabriel.
Litt elementer av krim er også spedd utover sidene, da tenker jeg på drapet av en mann. Det er vondt å følge utviklingen som Hall lirer av seg mellom disse permene. En følger utviklingen fram mot et stup, som virkelig er en berg-og-dalbane å regne. Den er ganske så troverdig, skrevet med en overbevisning om at kjærligheten kan være lidenskapelig og kraftfull, samt tornefull og brutal. Dette er en roman som appellerer til mange, selv de som ikke liker romantikk i bokform.
Britisk litteratur på sitt beste, de har virkelig grunn til å være stolte av Hall, og her går hun Jojo Moyes en høy gang. Noe Hall kan er å overraske mot slutten, Moyes er på lang nær like god til det. Måtte det komme flere fra dette britiske stjerneskuddet.
