TERNINGKAST 6 (Gyldendal forlag).
Blodtrykks- og pulsøkende krim, “Telle til en, telle til to” er et fyrverkeri av en krim.
Denne regla blir aldri den samme igjen.
En gyser av en historie, den er horribel, hårreisende og skrekkelig.
Denne detaljrike krimmen gjør det utmattet og til tider uvell, dette er rystende lesning, og nærmest et mareritt å være vitne til.
Den er alt i alt ubeskrivelig god, og for deg som trodde “Kastajemannen” var det beste forfatteren kunne skrive, har tatt så voldsomt feil.
Boken har et tempo det skal godt gjøres å matche. I starten finnes liket av et barn, og det setter støtet, og standarden for videre lesning. Starten gjør det til en ganske urovekkende lesing, og fryktelige ting skjer utover sidene.
Denne er ikke noe å lese for sarte sjeler, noe som heller ikke “Kastanjemannen” var da den kom.
Historien er sydd sammen perfekt, og språket gjør at den er drivende god.
Når en leser om Silje Thomsen, som lenge har følt seg iakttatt, og har fått skremmende meldinger på telefonen. Så er det nesten som om en som leser ser over skulderen sin når en er ute blant folk. Denne kvinne forsvinner sporløst, og du tenker, hvordan ender dette. Du holdes på pinebenken, og du skjelver av spenningen som brer seg og setter seg i magen.
Du kommer til å sitte anspent til siste side er fordøyd i denne vanvittige kriminalromanen. Det er bare å glede seg til Sveistrups nye kriminalroman.
Advarsel til slutt; ikke les den før du legger deg, den kommer til å holde deg våken om du ikke får fullført den.
