TERNINGKAST 6 (Vigmostad & Bjørke).
Marion I. Villekjær folkens, merk dere navnet.
“Kongens grav” er en storartet, henrivende og eminent sidevender, og en lovende start på serien med Amanda Meyer i hovedrollen.
Dette er krimmen de fleste kan lese, de som ikke liker det for tøft og de som liker det fartsfylt, denne krimmen ligger midt i mellom barken (røft) og veden (rolig). Heldigvis velger hun å ha det luftig mellom de ganske så nervepirrende scenene, for ofte så blir kodekrim av denne sorten ganske så heseblesende. Med “Kongens grav” nyanserer Villekjær kodekrim-sjangeren så til de grader.
Til å være en debut behersker forfatteren sjangeren i aller høyeste grad, dette er bare praktfullt levert.
Magisk er det hvordan historien griper fatt i deg, denne forfatteren kan det med å holde lesernes interesse fra første til siste setning. Der Egeland noen ganger blir tung, skiller Villekjær seg ut ved å lage det litt mer enkelt.
Den er handlingsmetta, plottet er skrudd sammen av flere uforutsette hendelser, og når boken nærmer seg ferdig lest slår det ned som lyn fra klar himmel; så det var slik det var. Det er litt av en fascinerende historie forfatteren har kokt i sammen, og ganske bemerkningsverdig hvordan hun klarer å holde i de røde trådene, den er ikke utsvevende på noen som helst måte.
Forfatteren kan det med å holde kortene tett til brystet. Historien er trollbindende og så til de grader livlig skrevet.
Dette er fremragende fortellerkunst, og det som er levert mellom disse permene overbeviser meg om at vi har med en intellektuell forfatteren å gjøre. Hun er bedre enn Dan Brown, men jeg likestiller henne med Tom Egeland.
Når en leser hva en har i vente i Villekjær sin krim; en eldgammel grav, en russisk sekt og relikvier med ukjent kraft, ja da er en solgt.
Det er beundringsverdig at en kvinne tar opp konkurransen med Egeland (Norge) og Brown (USA), og det blir spennende å se hvordan bokserien med Meyer utvikler seg i årene som kommer. Med denne kriminalromanen er det bare å ta av seg hatten.
