TERNINGKAST 5 (Aschehoug forlag)
Gripende, rørende og hjertenært om alderdom og savn, som borrer seg dypt inn i ditt sinn.
Historien griper fatt i hele følelsesspekteret ditt, og det skal godt gjøres å ikke grine av hva som formidles i deler av boken. Sidene raser av gårde, om dette ikke blir en sensasjon så vet ikke jeg. Denne fortjener virkelig å nå ut bredt.
Johan B. Mjønes har med “Spuria” skrevet en av de beste romanene jeg har lest på flere år.
Det gjør vondt å lese, for den er så virkelig, da med tanken på hvor formidabelt levert denne historien er. Den får deg til å tenke på hvor viktig det er med familie.
Mjønes er en begavet forfatter, som er rett på, lite rundt grøten. Du får en klump i halsen når du leser hva som utbroderes mellom permene, og han er veldig konkret.
Jeg har lest romaner fra Mjønes før, men ingen har vært på langt nær så gode som “Spuria”, overveldende god fra første til siste side, den er så til de grader velskrevet at en skal lete lenge etter liknende.
Den er skrevet med stødig hånd, og det er ikke spart på beskrivelsene. Det er lett å bli satt ut, i hvert fall med tanken på det hjerteskjærende som en får servert mellom permene. Detaljert er Mjønes også, uten å bli for komplisert i sine detaljer, for denne romanen er rik på detaljene. Nå kan det bare gå en vei, Mjønes, for du har skrevet en roman som leserne aldri kommer til å glemme. Gi oss flere slike.
