Steike så rå krim-heltinne Elli Rathke er

Forlag: Cappelen Damm

Sjanger: Kriminalroman

Forfatter: Eystein Hanssen

Sider: 361

Terningkast: 5

Dato: 03.12.2019

Kilde: Innbundet

Selve anmeldelsen:

Eystein Hanssen debuterte i 2010 som krimforfatter med “De ingen savner”. En bunnsolid, heftig, brutal og fulltreffer av en debut. Dette var lesernes første møte med politietterforsker Elisabeth Sunee Rathke, som er halvt norsk og halvt thai. En kvinnelig krim-helt, som er så rå, røff og tøff at hun får selv James Bond og Ethan Hunt til å virke små og usle. Dette er en kvinne som har bein i nasen, er rakrygget, har stålkontroll over sitt eget liv, og som får deg som leser til å skjelve av spenning allerede i det hennes navn nevnes.

For hver side som slukes, er det lett å bli nysgjerrig på fortsettelsen. Det er rett og slett umulig å legge fra seg bøkene til Eystein Hanssen halv-ferdig, for når du først har startet å lese er det nervepirrende å legge den bort. Forfatteren er samfunnskritisk, og klarer gang på gang å pakke spenning, drama, action og underholdning inn mellom to permer, og det gjør han på en medrivende, formidabel og forbausende god måte, dette er en pakke, det er vanskelig å takke nei til.

Etter seks Elli bøker, kunne det virke som om Hanssen hadde lagt Elli på hyllen, for da valgte han å gi ut den temmelig intense thrilleren “Svart landskap”. Som virkelig var en fengslende og medrivende historie, som både ga meg frysninger, var altoppslukende og engasjerte meg som leser. Det var en thriller som ga store inntrykk, og som virkelig var verd å lese. En fengende historie, som virkelig ga mersmak. Så håper det kommer flere enkeltstående historier fra Hanssen. For selv om jeg digger Elli, er det er et friskt pust å få andre historier fra Eystein.

Men så i høst (2019), til stor glede for Elli fans, er Eystein Hanssen aktuell med “En kort evighet”, som er den sjuende og uten tvil hans beste boken med Elli i hovedrollen. Dette er uten tvil den mest velskrevne, forrykende, spektakulære og heseblesende historien Hanssen har skrevet til nå, og han utsetter Norges råeste heltinne for sin vanskeligste prøve noensinne. Jeg har stor sans for Elli, og for Eystein Hanssens fortellerstemme.

Det er en ransbølge som herjer Norge, og trådene trekkes til den jugoslaviske borgerkrigen og en fryktet krigsforbryter. Jeg skalv av spenning da jeg leste denne heftige og brutale boken. Det er så realistisk og troverdig, når en får det servert fra Eystein Hanssen, han er så dyktig og har så stort talent som forfatter, at det er sjelden jeg kjeder meg med fortellinger ført i pennen av Eystein Hanssen. Han er en mester, og rir igjen med “En kort hemmelighet”, som er så sabla godt skrevet, at jeg gleder meg til neste bok i Elli serien.

 

Vaskeseddel informasjon om boken:

“En brutal og spektakulær ransbølge herjer Norge. Profesjonaliteten i anslagene og mangel på spor gjør politiet maktesløse i jakten på gjerningsmennene. Politietterforsker Elli Rathke må bruke all sin kløkt, og hun finner etterhvert en forbindelse til den jugoslaviske borgerkrigen og en fryktet krigsforbryter. Elli og hennes kolleger må reise til dagens Sarajevo, en by der sårene fra fortiden fortsatt er åpne.”

 

Med førjulshilsen fra Boktimmy!

 

Kilder:

Cappelendamm.no. (2019). En kort evighet. Lokalisert 03.12.2019 på Internett Her!

Forbausende og fryktelig god spionthriller

Forlag: Cappelen Damm

Sjanger: Thriller

Forfatter: Gard Sveen

Sider: 304

Terningkast: 5

Dato: 30.11.2019

Kilde: Innbundet

Selve anmeldelsen:

Gard Sveen debuterte i 2013 med den bestselgende og kritikerroste thrilleren “Den siste pilegrimen”. Dette var lesernes første møte med den maskuline og dyktige politimannen Tommy Bergmann. Boken ble tildelt en rekke priser, og er en uforglemmelig leseopplevelse. Forfatteren mottok Rivertonprisen, Glassnøkkelen, Maurits Hansen-prisen, og den danske Palle Rosenkranz-prisen. Noe som er en meget imponerende prestasjon.

I 2015 kom den etterlengtede og altoppslukende oppfølgeren “Helvete åpent”, og året etter (2016) serverte Sveen nok en sidevender med tittel “Blod i dans”. I 2018 kom “Bjørnen” til stor jubel for fansen, og i år (2019) er Gard Sveen aktuell med “Drømmenes Gud”. Det femte Tommy Bergmann-eventyret.

Jeg har lest samtlige av Gard Sveens utgivelser, og angrer ikke et sekund på det. Noen skiller seg mer ut enn andre, men alle er på hver sin unike måte svært underholdende, spennende og medrivende. Jeg mener hans forfatterskap er på full høyde med de internasjonale thriller-forfatterne, og er mektig imponert over de intense og heftige historiene han klarer å skape.

Gard Sveen er en traver innen sjangeren, og har virkelig et stort talent for å skrive historier som gjør deg som leser nysgjerrig på fortsettelsen og målløs av slutten. På en nervepirrende måte formidler han spenning på en forbausende god måte.

Jeg tar av meg hatten nok en gang for Sveen, og takker for de 304 mest fornøyelige sidene jeg har lest innen thriller-litteraturen på lenge, og takker for at jeg nok en gang fikk oppholde meg i Gard Sveens univers. Et univers jeg hver gang sliter med å forlate.

Jeg er stor fan av Gard Sveen, og har stor sans for politimannen Tommy Bergmann. Det er alltid like spennende å sette seg inn i et nytt Bergmann-eventyr. Min personlige favoritt i Sveens forfatterskap er “Helvete åpent” fra 2015, men hans siste “Drømmenes Gud” er en svært treffsikker thriller det også. Det var umulig å legge den fra seg, når jeg først hadde startet å lese, den var så vanvittig bra skrevet.

Leserne har virkelig noe å glede seg til, når det kommer til den nye Tommy Bergmann-thrilleren. Så folkens, dere bør virkelig lese Gard Sveens utgivelser, for dette er Norges svar på John Le Carre.

Vaskeseddel informasjon om boken:

1982: I et Beirut revet i filler av borgerkrig, og med israelske tanks rullende inn, møter en sykepleier og en gift ambassadør hverandre. Sammen med et knippe andre nordmenn holder de stand. I sommervarmen i 2017 blir den tidligere ambassadøren Leif Wilberg sprengt i lufta av en bilbombe. Hans kone, Hanna Svarstad, er sporløst forsvunnet. Tommy Bergmann, fra PST, skjønner at han må begynne å nøste i fortiden for å finne sannheten.

Med førjulshilsen fra Boktimmy

Kilder:

Cappelendamm.no. (2019). Drømmenes Gud. Lokalisert 30.11.2019 på Internett Her!

En formidable god politisk krim

Ulmebrann av Monika N. Yndestad (Innbundet)

Forlag: Cappelen Damm

 

Sjanger: Kriminalroman

 

Forfatter: Monika N. Yndestad

 

Sider: 352

 

Terningkast: 5

 

Dato: 28.11.2019

 

Kilde: Innbundet

 

Selve anmeldelsen:

Monika N. Yndestad er kjent for å skrive svært underholdende sidevendere, med medrivende og intens dramatikk, samt servere tettsittende og nervepirrende spenning mellom to permer. Hun er en svært dyktig og talentfull forfatter, noe som hun ble belønnet med i 2013, da hun mottok hun Nytt blod – Maurits Hansen-prisen for sin krimdebut “Jentene fra balletten”. Dette var første bok i serien med BA-journalist, Alice Bratt i hovedrollen, en kvinnelig litterær karakter som jeg har ekstremt stor sanse for. Bratt gjør gode valg underveis, er sjarmerende og meget human, en alminnelig kvinne, nesten som den vanlige kvinne i gaten.

Året etter (2014) kom oppfølgeren “Gapestokk”, som uten tvil er en av mine favoritter i hennes forfatterskap. Dette er en lettlest, leseverdig og unik krimfortelling, som flyter lett, holder deg på pinebenken til slutten, som er vanskelig å legge fra seg, og som er altoppslukende fra første til siste side.

Når bøkene til Monika N. Yndestad er ferdiglest, får en som leser alltid følelse av at det var verd hele tidsbruken. En sitter ikke igjen med følelsen av å bli ført bak lyset, her legges alt fram, på en svært velskreven måte. Spenningen er det heller ikke spart på, her er får servert intens, hårreisende og nervepirrende spenning fra første til siste side.

Etter “Gapestokk” ble det stille fra Yndestad. Jeg var til tider redd for at hun hadde pensjonert Alice Bratt. Se bort i fra noen noveller, ble det ikke ny kriminalroman før fire år etter. For våren 2018 kunne jeg slippe jubelen løs, for da kom “Graven”, som uten tvil er et av høydepunktene i hennes forfatterskap. Så aldri før har uttrykket, “Den som venter på noe godt, den venter ikke forgjeves” passet bedre, for dette var en ekstremt dramatisk, urovekkende, engasjerende og actionfull kriminalroman, der samfunnskritikken nok en gang ble brukt aktivt.

Monika N. Yndestad er en forfatter som gang på gang imponerer og overrasker med kvalitet i sine kriminalromaner med BA-journalist Alice Bratt. Det er lett å kjenne seg igjen i karakterene, og det er lett å se for seg plassene, flere ganger kan en få følelsen av tilstedeværelse, for det er såpass troverdig skildret og forbilledlig beskrevet. Jeg gir samtlige av Yndestads bøker kvalitetstempel, og synes dette er en svært flink forfatter, en av Norges dyktigste forfatterinner.

I år (2019) er hun aktuell med den fjerde Alice Bratt fortellingen. “Ulmebrann” er en politisk kriminalroman, en formidabel og forbausende god en. Monika N. Yndestad utsetter Alice Bratt for sorg i “Ulmebrann”, da Bratts gode venn dør i en bussbrann. Leserne blir kastet inn i et politisk valg, og får en nervepirrende, stemningsfull og hårreisende litterær opplevelse gjennom 352 sider. Dette er en sjelden god kriminalroman, en uforglemmelig og treffsikker favoritt i norsk krimlitteratur. Håper det ikke går langt tid før vi får en ny Alice Bratt fortelling.

 

Vaskeseddel informasjon om boken:

“En buss står i full brann i en tunnel i Bergen. Alice Bratt, journalist i BA, skjønner raskt at dette ikke er en vanlig trafikkulykke. Hva er det som skjuler seg i det utbrente vraket? For Alice blir saken dypt personlig. I bussen var en av hennes gode venner, Hassan. Mens han ligger kritisk skadet på sykehuset, begynner Alice å få e-poster. Det er ni dager til byens nye ordfører skal velges.”

 

Med førjulshilsen fra Boktimmy!

 

Kilder:

Cappelendamm.no. (2019). Ulmebrann. Lokalisert 28.11.2019 på internett Her!

Svært alvorlig og meget dramatisk debutroman

Delt omsorg

Forlag: Aschehoug forlag

 

Sjanger: Roman

 

Forfatter: Helga Feiring

 

Terningkast: 5

 

Sider: 224

 

Dato: 26.11.2019

 

Kilde: Innbundet

 

Selve anmeldelsen:

Helga Feiring fra Oslo er utdannet kunsthistoriker og er arkitekt. “Delt omsorg” er hennes debut som forfatter, og er en velskreven og lettlest sidevender av en roman, som både er alvorlig og dramatisk. Feiring er en svært sterk fortellerstemme, og serverer gjennom 224 sider en bunnsolid og tankevekkende historie. Den griper fatt i deg som leser, og gjør deg fryktelig rørt. Den viser hvordan et tilsynelatende lykkelig liv, kan snus til det motsatte. Det er klart at moralen er at selv om en opplever nedgang i livet, er det viktig å ikke gi opp. På grunn av de svært gode skildringene av Norunns liv, er det lett å relatere seg til historie. Den er på mange måter svært dagsaktuell til vårt samfunn. Og jeg tror mange familier, ungdommer og studenter hadde hatt godt av å lese den, litt humor er det også blandet inn. Alt for å gjøre dette til en fornøyelse å lese. Dette er en slags berg-og-dalbane fortelling, som gjør store inntrykk, tro meg, dette er leseverdig litteratur.

Forfatteren scorer på å være direkte og ærlig, ingen tvil om at hun har hentet inspirasjon fra virkeligheten. Det at hun har et meget voksent språk, og ikke tuller det til med et jålete beskrivelser og flåsete skildringer, gjør at hun skiller seg ut som en svært dyktig debutant. Hun overdriver ikke, og er meget realistisk i sitt syn på dagens samfunn. En forfatter jeg virkelig gleder meg til å lese mer av framover. Helga Feiring har gjort en meget god jobb, og imponerer med sitt detaljerte bilde av dagens voksne, den lykken og den sorgen en kan oppleve i sitt liv, det er svært godt levert.

Helga Feiring viser med “Delt omsorg” en kvinne som tvinges til ny forståelse om hvordan man viser omsorg for sine nærmeste, og seg selv. Jeg bare elsker tittelen, den sier så ufattelig bra, hva denne fortellingen skal handle om. Det handler om delt omsorg om barna i familien, mellom far og mor. Og det traff meg langt inn i hjernebarken og hjerteroten, at det var sabla bra at jeg fikk oppleve dette svært dyktige debutant-talentet. Så jeg gleder meg allerede til mer samfunnskritiske romaner fra Helga Feiring, for dette kan hun, og det noe så inderlig godt.

 

Vaskeseddel informasjon om boken:

“Snart har Norunn levert masteroppgaven, og da er alt på plass: samboer, datter på tre, leilighet, venner, etter hvert kanskje også jobb.
Men så går Endre fra henne, og alt må tenkes på nytt. Norunn husker ikke hvem hun var før hun møtte Endre, oppgaven er bare rot, hun står i fare for å miste både leiligheten og støtten fra Lånekassen. Og når datteren slår og spytter, er det vanskelig å vite hva som er verst: å være alene eller å være alene med en treåring.”

 

Med førjulshilsen fra Boktimmy!

 

Kilder:

Aschehoug.no. (2019). Delt omsorg. Lokalisert 26.11.2019 på internett Her!

Ikke Maja Lundes beste, men den duger

Przewalskis hest

Forlag: Aschehoug forlag

 

Sjanger: Roman

 

Forfatter: Maja Lunde

 

Sider: 305

 

Terningkast: 5

 

Kilde: Innbundet

 

Selve anmeldelsen:

Maja Lunde er en av Norges fremste forfattere både nasjonalt og internasjonalt. Med “Bienes historie” fra 2015 skjøt hun gullfuglen, og gjorde et imponerende stykke arbeid. Det var Lundes første roman for voksne, og har hittil blitt solgt til 36 land. For boken ble hun tildelt den prestisjetunge “Bokhandlerprisen”, og regnes for å være den mest solgte boken i Tyskland uansett sjanger i 2017. Hennes andre roman i den planlagte klimakvartetten, “Blå” kom i i 2017 og er solgt til 20 land. “Przewalskis hest” som er Lundes tredje roman i serien, er ikke hennes beste mener jeg, men den duger, og det noe så voldsomt.

Jeg har enormt stor respekt for Maja Lunde, og er meget fascinert og imponert over hennes forfatterskap. Selv var jeg i ekstase da jeg leste “Bienes historie”, den var så vakker og gripende, samtidig som den gjorde så vondt, dette for at leserne faktisk får servert sannheten, og det formidlet på en svært åpen, direkte og en brutalt ærlig måte.

Da “Blå” kom i 2017, likte jeg den også rimelig godt, men var ikke like fengt som med “Bienes historie”. Selv om den tar opp et vannvittig viktig tema, var det noe med fortellerstilen hennes som manglet. Jeg savnet den gniste mellom teksten og jeg som leser. Det var uhyggelig å lese “Blå”, for det handler på lik linje med “Bienes historie” og hennes nyeste “Przewalskis hest” om moder jord, der naturkrefter står på spill, og om de valgene en tar som menneske. Jeg synes det var en rimelig god oppfølger, men synes den ikke skilte seg så mye ut, som den verdensberømte “Bienes historie”.

Så i år (2019) kom tredje bok i hennes planlagte klimakvartett. “Przewalskis hest” så er umulig å uttale uten å si feil, synes nå jeg, var et fantastisk tilskudd til hennes serie, men mener personlig at det ikke er hennes beste. Misforstå meg rett, den er medrivende, fantastisk, sjokkerende, gripende og tankevekkende, og på toppen av det hele, en sabla bra og meget fantastisk fortelling, men igjen, skal mye til for å toppe “Bienes historie”. På lik linje med de andre, satt jeg også å tørket tårer da jeg leste “Przewalskis hest”. Det er lett å se hvilke feil mennesket har gjort, når Maia Lunde forteller det på en så forbilledlig og detaljert måte. Hun kan dette med å formulere på en såpass sterk måte, at det treffer deg langt inne i hjerteroten. Den er tydelig på både det med klima og det med menneskets uhyggelig oppførsel. Jeg mener Maja Lundes serie bør bli pensum på skolen, ja for da får vi det inn på en fengende og medrivende måte. Takk Lunde, for at du gjør oss obs på hvilke udyr og miljøsvin vi er, vi bør skjerpe oss, og det brennkvikt.

 

Vaskeseddel informasjon om boken: 

“St Petersburg 1881: Et skjelett av en nylig drept villhest bringes hele veien fra Mongolia til zoologen Mikhail. Han har aldri tidligere sett noe lignende. Skjelettet må stamme fra selve urhesten, som alle har trodd var utryddet. Mikhail begynner å planlegge en storstilt ekspedisjon til de mongolske steppene. Planen virker umulig, helt til eventyreren Wolff en dag står på døren. Mikhail tvinges til å forlate alt som er trygt, også det trygge i ham selv.
Mongolia, 1992: Veterinæren Karin har i mange år arbeidet for å tilbakeføre den utryddede Przewalski-hesten fra Europa til Mongolia. Nå er hun endelig nær ved å lykkes. Hun reiser til naturområdet Hustai med sønnen Mathias, som trenger å komme seg vekk fra Berlin. Siden barndommen ved Görings Carinhall, der villhestene levde i fangenskap, har disse hestene betydd noe spesielt for Karin. Men det har hatt sin pris, både den gangen og nå.
Norge, 2064: Eva tviholder på gården sin i et Europa som er i oppløsning. De fleste rundt henne har for lengst forlatt sine hjem og tenåringsdatteren Isa vil at også de skal flykte. Strømmen forsvinner, maten minker. Det er bare et spørsmål om tid før de ikke lenger vil klarer seg. Men Eva vil ikke dra, villhoppa i innhegningen venter et føll, og en dag dukker det en ukjent kvinne opp som trenger et sted å være: Louise.
Dette er en roman om mennesker og dyr, og menneskedyret. Hvordan har vi mennesker påvirket andre arter på jorda? Hva er forskjellene på oss og dyrene? Har vi noen mulighet til å rette opp våre feil? Og hva skal til for at vi alle skal overleve?”

 

Med førjulshilsen fra Boktimmy!

 

Kilder:

Aschehoug.no. (2019). Przewalskis hest. Lokalisert 26.11.2019 på internett Her!

Sylskarp, treffsikker og intelligent krim

X måter å dø på

Forlag: Aschehoug forlag

 

Sjanger: Kriminalroman

 

Forfatter: Stefan Ahnhem

 

Sider: 450

 

Terningkast: 6

 

Dato: 26.11.2019

 

Kilde: Innbundet

 

Selve anmeldelsen:

Stefan Ahnhem er en svensk prisbelønnet krimforfatter og har jobbet som manusforfatter for TV og film i hele 20 år. Hans debut “Offer uten ansikt” ble en bestselger i Sverige i 2014. For hans første utgivelse ble han også tildelt “Crimetime Specsavers Award”. Bok nummer to i serien om Fabian Risk, “Den niende graven” ble kåret til vinner for den tyske krimprisen MIMI for 2016. “Atten grader minus” som var hans tredje utgivelse, utkom på norsk i 2017. Hele forfatterskapet til Ahnhem er godt mottatt av et fulltallig pressekorps i Norge. I fjor kom den fjerde Fabian Risk boken “Motiv X” som var en uforglemmelig og intens sidevender av en kriminalroman. I år (2019) er den folkekjære krimforfatteren tilbake med “X måter å dø på”, som er oppfølgeren til “Motiv X” fra 2018.

Serien om Fabian Risk har blitt en stor suksess verden over, og er vell den karakteren i svensk krimlitteratur jeg liker aller best. Stefan Ahnhem er en mester på sitt felt, en talentfull og dyktig forfatter. Det er vanskelig å sammenlikne Ahnhem med andre forfattere, for dette er en unik stemme innen krimlitteraturen. Mellom to permer, serverer han gang på gang groteske, intense og barske krimplott. De fleste med en fryktelig spennende, måpende og utmattende start, og med en avslutning som både gir deg hakeslepp og frysninger gjennom hele kroppen.

Det er flere ganger jeg har sittet igjen både sjokkert og skremt når siste side er lest, jeg blir nervøs når jeg skal i gang med en ny bok med Fabian Risk i hovedrollen, men av ren nysgjerrighet åpner jeg boken og begynner å lese, da angrer jeg ikke et sekund, for det er så fantastisk bra skrevet. Stefan Ahnhem er en leken og fascinerende forfatter, som gjennom overbevisende skildringer og realistiske beskrivelser, gjør at leserne nærmest føler tilstedeværelse.

Femte bok “X måter å dø på” er ingen unntak, igjen klarer han å servere en historie så fengslende at sidene bare fly avgårde. Stefan Ahnhems nyeste bok, stater bare noen sekunder etter avslutningen på “Motiv X”, og har en start som gjør deg stum og som får deg til så skjelve av nerver. Dette er kvalitet fra start til slutt, 450 sider med uforglemmelig, sylskarp og intelligent spenning, og en historie så mektig at det er vanskelig å finne ord. “X måter å dø på” er en grotesk, barsk og gripende fortsettelsen på Stefan Ahnhems kriminalepos. Jeg har fått enormt stor sans for Risk og hans kolleger i Øresund, og gleder meg allerede til neste. Får ikke håpe at det blir lenge til før Stefan Ahnhem er aktuell med nytt Risk eventyr. For det finnes ufattelig mye bra svensk krim, men Stefan Ahnhem er i en klasse for seg selv, og en av mine personlige favoritter blant svenske forfattere. Så gi oss mer Fabian Risk, for vi elsker ditt univers Stefan Ahnhem.

 

Vaskeseddel informasjon om boken: 

“Tidlig på sommerkvelden legger en gummibåt ut fra Råå havn. Om bord sitter en mann med et sverd fastspent på ryggen. Oppdraget hans er diktert av terningen: Et menneske skal dø. Hvem?”

 

Med førjulshilsen fra Boktimmy

 

Kilder:

Aschehoug.no. (2019). X måter å dø på. Lokalisert 26.11.2019 på internett Her!

Jussi Adler-Olsens rir igjen

Offer 2117 - Avdeling Q 8

Forlag: Aschehoug forlag

 

Sjanger: Kriminalroman

 

Forfatter: Jussi Adler-Olsen

 

Sider: 512

 

Terningkast: 6

 

Kilde: Innbundet

 

Selve anmeldelsen:

Jussi Adler-Olsen fra København i Danmark, er et litterært geni av en forfatter, noe som han har gjort stor suksess med verden over. Krimserien om Carl Mørck og Assad i Avdeling Q er et mesterverk av et håndverk. Hver gang klarer den danske forfatteren å servere medrivende, oppsiktsvekkende og dramatiske fortellinger, der han henter inspirasjon fra samfunnet, dansk historie og dagsaktuelle saker. Jussi Adler-Olsen er min favoritt når det kommer til dansk krim, for det finnes få en kan sammenlikne han med blant mannlige forfattere. Selv om det finnes mange dyktige forfattere i Danmark, sliter jeg med å finne en forfatter i Jussi sin klasse. Det er en grunn for at han blir kalt den danske krimkongen. Dette er noe er noe av det beste Danmark har fostret opp innen krimlitteraturen.

Første bok “Kvinnen i buret” ble gitt ut på norsk i 2009, og ti år etter er Jussi Adler-Olsen igjen aktuell med “Offer 2117”. Med åtte bøker i Avdeling Q serien, regnes han for å være en av Danmark mest folkekjære og pro aktive forfattere. Jeg har lest samtlige av utgivelsene til denne forfatteren, og er en ihugga fan. Min personlige favoritt i Avdeling Q-serien er “Journal 64” fra 2012. Husker enda hvordan den satt i meg en hel måned etter å ha lukket den igjen, den gjorde så ufattelig store inntrykk, til en kriminalroman å være. Selv har jeg også slukt forfatterens frittstående thrillerne, og det nesten i et jafs. Det er slik med Jussi Adler-Olsen, at en aldri blir lei, tvert i mot, en ønsker seg mer nå siste siden er slukt. Helst skulle historien bare vart til de uendelige, men da hadde det kanskje bikket over til å bli kjedelig. Så godt vi får årlige doser av denne krimmesteren.

Når det kommer til de frittstående thrillerne, så er “Alfabethuset” fra 2006, min aller største favoritt. Dette for at Jussi trekker linjene til andre verdenskrig. Jeg elsker bøker der forfatteren blander historie og krim. Det er sjelden jeg sitter med tårer av å ha lest en thriller, men det gjorde jeg med denne. Den var så flott, sterk og gripende skildret at en nesten kunne føle tilstedeværelse i handlingen. Leserne blir kjent med de to engelske jagerflypilotene James og Bryan. De blir satt på Alfabethuset som er et militært psykiatrisk sykehus der avdelingene er inndelt etter alfabetprinsippet. Her får de den behandlingen tyskerne skulle hatt, sterke medikamenter og elektrosjokk. Dette er en sjelden god historie, en historie som gjorde meg både mo i knærne og målløs. Det er fantastisk at Aschehoug forlag har grepet fatt i dette muskedundere av et dansk geni.

Men så, det som jeg ikke trodde var mulig, var mulig. Med “Offer 2117”, har Jussi Adler-Olsen klart å toppet sitt tidligere forfatterskap, både innen kvalitet og spenning, denne er flere hakk bedre enn alle bøkene han har skrevet tilsammen. Det er sjelden jeg får den “WOW”-følelsen når jeg ser på siste utgitt, målt opp i mot de forrige. Jeg klarer nesten ikke å forklare hvor imponerende og forbausende god Jussi Adler-Olsen er. For lengre opp enn dette går praktisk talt ikke an å komme.

Dette er sjelden vare, en underholdende, dramatisk, spennende og alvorlig kriminalroman. Jeg er så glad at vi nordmenn får oppleve slike danske mestere, for de finnes det svært få av. For denne gangen er det Assad sin historie som kommer fram, en fortelling som er sterk, guffen og dyster. Så anbefaler sterkt å lese bøkene om Avdeling Q, og spesielt den siste “Offer 2117”, for det er en tankevekkende og gripende fortelling. Så Jussi Adler-Olsen, gi oss mer, gis oss mer, vær så snill, ikke la det gå lang tid får vi får et nytt Avdeling Q eventyr.

 

Vaskeseddel informasjon om boken:

“I over ti år har Assad vært et gåtefullt kraftsenter i Avdeling Q. En kjedereaksjon av voldsomme hendelser bringer ham på randen av total kollaps. Bare Rose, som også har sine utfordringer, kan hjelpe Assad å fri seg fra de mørke demonene som vekkes til live av den spanske journalisten Joan Aiguaders dekning av en flyktnings tragiske død.”

 

Med julehilsen fra Boktimmy

 

Kilder:

Aschehoug.no. (2019). Offer 2117. Lokalisert 24.11.2019 på internett Her!

Vulgær krim fra Sverige

Broder Jakob

Forlag: Gyldendal

 

Sjanger: Kriminalroman

 

Forfatter: Emelie Schepp

 

Sider: 400

 

Terningkast: 6

 

Dato: 24.11.2019

 

Kilde: Innbundet

Selve anmeldelsen:

Emelie Schepp fra Sverige står bak krimserien med den gåtefulle og uforglemmelige statsadvokat Jana Berzelius i hovedrollen. Forfatteren serverer gang på gang vulgære, bestialske, brutale og vågale historier. Dette er ikke spenning for sarte sjeler, ikke til å anbefale de som foretrekker rolig fortellinger. Hennes debut “Merket for livet”, solgte 40 tusen eksemplarer da den kom. Deretter ga hun ut “Hvite spor”, “Skjult agenda”, “Pappas gutt” og sist ut “Broder Jakob”, som alle er intense, urovekkende, oppsiktsvekkende og heftige på hver sin unike måte.

Selv har jeg aldri bitt så mye negler og revet meg så mye i håret, som da jeg leste Emelie Schepps nyeste utgivelse “Broder Jacob”. Dette er en forfatter, som mildt sagt får hårene til å reise seg langt opp over leggene, ryggen og armene når en leser. Det var som et kaldt gufs strøk gjennom årene i kroppen, en ubeskrivelig og fantastisk følelse, som jeg sjelden kjenner når jeg leser kriminalromaner. For er det noe som imponerer meg med Schepp, så er det at hun klarer å holde interessen oppe gjennom hele historien. Dette er en sidevender, som er umulig å mislike. Tro meg, jeg har lest mye vellykket og mislykket krim, men denne føyer seg i rekken over noe av det beste jeg har lest noensinne. Jeg ser fram til å lese den igjen, når jeg har glemt litt av handlingen, men tror det nesten blir umulig, siden det var en så helstøpt krim, en sjelden glemmer, men tiden får vise.

Jeg blir alltid glad når Emelie Schepp kommer med ny bok, en av mine svenske favoritt forfatterinner. Hun kan dette her med krim, og hun gjør det med et så stort talent, at jeg flere ganger må applaudere henne. Da jeg leste “Broder Jacob” måtte jeg ha lyset på, for denne var det futt i, her var det ikke spart på noe, dette var rett og slett en av de mest medrivende, spektakulære og engasjerende historie jeg har lest i mitt liv. Den inneholdt så mye mer en spenning, den inneholdt også uhyggelige miljøbeskrivelser og gyselige karakterskildringer, på en akseptabel og fantastisk måte. Hun klarer alt på en så forbausende god måte, at jeg må ta av meg hatten for Emelie Schepp. La oss håpe det kommer mer fra henne, for dette er altoppslukende, underholdende og dramatisk krim, samtidig som forfatteren byr på alvor og spenning i særklasse.

Enda ikke lest noe fra henne, liker du krim, ja da er du neste obligatorisk nødt å lese, men bare nesten. Tusen takk for en fantastisk leseopplevelse Emelie Schepp, du er dreven på dette feltet, det skal du huske. Gyldendal forlag har gjort et kupp, når de ga ut dine bøker, takk til forlaget for at vi nordmenn blir presentert for slike forfattere, uimotståelig spenning dette her.

 

Vaskeseddel informasjon om boken:

“En kvinne blir funnet brutalt drept – det er det andre offeret på kort tid. Omstendighetene er like, beina er sydd sammen, og kroppen blir funnet i elven som flyter gjennom den lille byen. Hvem er det som vil at de skal se ut som havfruer, og hvorfor? 

Da nok en kvinne blir meldt savnet, er det åpenbart for politiet at de har å gjøre med samme gjerningsmann. Statsadvokat Jana Berzelius leder etterforskningen sammen med politiet, og snart finner de koblinger til Simon Norell, en ung mann som drepte hele sin famille, og som siden har vært innelåst på psykiatrisk sykehus. Men Simon vil ikke prate. Noen må vinne hans fortrolighet før tiden renner ut. Den eneste som kan gjøre det, er mannen som er en truende skygge i Janas liv: Danilo Peña.”

 

Med julehilsen fra Boktimmy

 

Kilder:

Gyldendal.no. (2019). Broder Jacob. Lokalisert 24.11.2019 på internett Her!

En thriller fylt med fart og spenning

Tredje gang du dør

Forlag: Aschehoug forlag

 

Sjanger: Thriller

 

Forfatter: Øystein Wiik

 

Sider: 555

 

Dato: 24.11.2019

 

Terningkast: 5

 

Kilde: Innbundet

 

Selve anmeldelsen: 

Øystein Wiik er en anerkjent forfatter, skuespiller og sanger. I 2010 debuterte han som forfatter med kriminalromanen “Dødelig applaus”. Det var en stemningsfylt, spennende, skremmende og sjokkerende fortelling fra operamiljøet, og den aller første boken med Tom Hartmann i hovedrollen. Det er ingen tvil om at han hentet inspirasjon fra sin sangkarrière når han skrev denne boken. Øystein Wiik er kjent for å skrive barske, heftige og brutale historier, som gjør deg målløs og gir deg hakeslepp allerede fra første side. Det er ikke et eneste tregt sekund i forfatterens hårreisende og nervepirrende krimunivers.

Så syv år etter hans debut (2017), kom sjuende bok i Hartmann serien. En serie jeg liker ekstremt godt, og ikke kan få nok av. Noen av bøkene i serien har jeg lest flere ganger, og vil si at “Skorpionen” fra 2016 er min personlige favoritt. Øystein Wiik er en svært dyktig forfatter, og har levert god kvalitet hvert år, gjennom et nytt Hartmann eventyr, noe som er meget imponerende. Det kan til tider bli for voldsomt, brutalt og heftig, men det har begynt å bli Øysteins Wiik unike varemerke. Det er ingen tvil om at Wiik er en av Norges mest pro-aktive forfattere, og en vi virkelig bør være stolt av, for dette er en barsk forfatter, som serverer uforglemmelige historier gang på gang, det finnes få forfattere av hans slag.

I år (2019) er forfatteren tilbake igjen, denne gangen med en splitter ny helt, Hauk Alving i “Tredje gang du dør”. Jeg må personlig meddele at Tom Hartmann er en av mine favoritt karakterer i norsk krimlitteratur. Øverst troner Varg Veum av Gunnar Staalesen og Bjørn Beltø av Tom Egeland, men Tom Hartmann følger rett bak. Selv om vi har fått Alving, håper jeg ikke at Øystein Wiik har pensjonert Tom Hartmann, og at det kun blir en kort pause, for å miste Tom Hartmann vil jeg se på som et enormt stort tap for krimlitteraturen i Norge. Det er for tidlig å legge Tom Hartmann på hyllen. Men når vi en så sjelden gang, blir servert en ny norsk krimhelt, ja da må jeg jo ærlig innrømme, at jeg alltid blir like glad. Og ja, jeg fikk stor sans for Hauk Alving allerede fra første kapittel, jeg synes han er unik, sjarmerende og human.

Øystein Wiik har igjen vist at han kan skrive, thrillere med høy kvalitet. Med Tom Hartmann fikk norsk krimlitteratur en helnorsk James Bond. Med Hauk Alving har Norge fått en helnorsk Ethan Hunt. Jeg sier det igjen, Øystein Wiik er et talent, og klarer gang på gang å overbevise. “Tredje gang du dør” eventyrlig, altoppslukende og underholdende thriller. Et mesterverk som en skal lete lenge etter for å finne en perfekt match. Jeg tar av meg hatten og bøyer meg i støvet for denne forfatteren. Så Øystein Wiik, gi oss med Hauk Alving framover, men lov oss at “Dødsrytteren” fra 2017 ikke var siste eventyr med Tom Hartmann. Så igjen, takk for at du skriver thrillere Øystein, for dette kan du. Gleder meg allerede til neste.

 

Vaskeseddel informasjon om boken:

“I et desperat forsøk på å sikre sin døvblinde datter Maries fremtid, presser den fallerte skuespilleren Hauk Alving sin rike elskerinne for millioner. Det blir skjebnesvangert.
I stedet for penger får Alving torpedo Kalle Helgesen på nakken, og i et brutalt angrep dreper Alving torpedoen i selvforsvar. Han kvitter seg liket, og skjuler drapet ved selv å utgi seg for å være Helgesen. Slik blir han involvert i et hemmelig nettverk ledet av en viss Mentor Ferrara, som tjener store penger på illegal organhandel og etnisk rensing på et svært utspekulert vis. Hauk Alving bestemmer seg for å ta kampen opp mot den hensynsløse Ferrara. Men er det en kamp han kan ha noen sjanse til å vinne?”

 

Med julehilsen fra Boktimmy

 

Kilder: 

Aschehoug.no. (2019). Tredje gang du dør. Lokalisert 24.11.2019 på internett Her!

Skaper engasjerende spenning ut av Metoo-debatten

© Aschehoug forlag

Faktaboks:

Forlag: Aschehoug forlag

Sjanger: Krim

Forfatter: Trude Teige

Sider: 336

Terningkast: 5

Dato: 23.11.2019

Kilde: Innbundet

Selve anmeldelsen:

Trude Teige er et kjent navn for mange. Hun har tidligere jobbet som nyhetsanker i TV2. I 2002 debuterte hun med den historiske romanen “Havet syng“, og fulgte opp med “Lene seg mot vinden” to år senere. Fem år etter kom “Noen vet“, som er første bok i den populære krimserien om TV-journalisten Kajsa Coren. I 2015 kom den historiske romanen “Mormor danset i regnet“, og i år er hun aktuell med den sjette boken i Kajsa Coren serien “Aldri tilgi“. Trude Teige ble nylig utnevnt som president i Rivertonklubben.

Med “Aldri tilgi” tar Trude Teige nok en gang opp et samfunnsaktuelt tema, og hun gjør det med all verdighet og full respekt. I den sjette Kajsa Coren er det Metoo-debatten som står i fokus, en debatt de fleste har kjennskap til, da den har florert rundt i media de siste par årene. Dette er første kriminalromanen jeg har lest, som tar opp dette temaet.

Det er ingen tvil om at forfatteren har gjort omfattende research for å tegne et så troverdige, leseverdig og realistisk bilde av seksuelle overgrep. Tematikken i “Aldri tilgi” er med på å løfte denne Kajsa Coren boken opp på et internasjonalt nivå, som både gjør denne fortellingen til en engasjerende, altoppslukende og oppsiktsvekkende leseaffære.

Jeg satt nærmest å bet negler da jeg leste denne nervepirrende kriminalromanen. Trude Teige har servere en lettlest kriminalroman på 336 sider, som både er uforglemmelig og tankevekkende. Det er vanskelig å legge fra seg denne boken, før siste side er lest. “Aldri tilgi” er en krim som vekker oppsikt og gir deg frysninger langt nedover ryggen. Dette er en tankevekker av de få, et svært godt og solid stykke skrive arbeid.

Jeg har lest samtlige av Trude Teige sine kriminalromaner, og må si at denne er flere hakk bedre enn hennes forrige “Pasienten“. Men selv om jeg er full av begeistring for “Aldri tilgi“, er det “Svik” fra 2012, som er min største favoritt blant hennes utgivelser. Trude Teige er et fyrverkeri av en forfatter, en svært talentfull kvinne, som jeg håper vi berike krimlitteraturen med flere bøker om Kajsa Coren. Så ikke la det gå lang tid til neste bok kommer. For Trude Teige, du kan skrive, og noe så sabla bra.

Vaskeseddel informasjon om boken:

Før den nye justisministeren skal gå på Stortingets talerstol for første gang, mottar han en tekstmelding fra en som kaller seg Hevneren. I Kanal 4 blir en profilert sjef beskyldt for seksuelle overgrep, like etter mottar også han en trusselmelding.

Samtidig blir det funnet en død mann på en forfallen gård i Asker. Under arbeidet med å identifisere mannen, oppdager politiet en torturinnretning som nylig har vært i bruk på låven. Hvem er den døde mannen? Og hvem stammer blodet på låven fra?  

Journalisten Kajsa Coren arbeider med en TV-dokumentar om #Metoo i Norge. Alt tar en uventet vending da politiet får en forsvinningssak å oppklare, og Kajsa oppdager en sammenheng mellom den, justisministeren og den døde på gården.  

Med julehilsen fra Boktimmy

Kilder:

Aschehoug.no. (2019). Aldri tilgi. Lokalisert 23.11.2019 på Internett her!