TERNINGKAST 6 (Cappelen Damm).
Med “Kaninen har stått opp” bretter Johanne Nordby Wernø ut om sitt liv med autisme, det er ganske sterke saker, en bok jeg sent kommer til å glemme. Det står respekt av hva som er formidlet mellom disse to fleksibind-permene. Den er så ærlig og oppriktig, skrevet av et unikum av en forfatter, smart er hun å tar de med autisme i forsvar.
Dette er et viktig bidrag til forståelse av det å være autist, og bør bli pensum på skolen.
Så er den ganske enkelt skrevet, slik at de fleste forstår. Den er ikke komplisert, faktisk den enkleste boken om en diagnose jeg har lest.
Boken styrker kunnskapen om autismens mange sider, og er en appell om nye holdninger til nevrodiversitet.
For denne bør det etter min mening vanke en Bragepris-nominasjon.
Boken går grundig i dybden av diagnosen, og det gjør til tider vondt å lese, mennesker med denne diagnose trenger et enda bredere mandat: At vi alle bør få lov til å være både sterke og svake – og ikke minst rare.
Alvorets time har kommet, autistene trenger respekt, som mer eller mindre murrer i bakgrunnen i denne boken.
For etter at fire tiår med annerledeshet fikk et navn, innså Wernø fort at historiene til sendiagnostiserte autister, og spesielt kvinner, var sjokkerende fraværende i norsk offentlighet. Hun har et poeng, og snakker det ikke bort, hun går ikke rundt grøten, her er det rett på sak.
Dette er akkurat boken vi trengte, for et mer nyansert bilde av sykdommen skal en lete lenge etter. Jeg har lest noe om autisme, men aldri hatt det så grundig i hendene. Så dette er virkelig en bok som bør lese, ikke bare en gang, men flere ganger.
