TERNINGKAST 6 (Megafon forlag).
Med “Alfahunn” viser Rune Brynhildsen hvilket kaliber av en forfatter han er allerede fra debuten.
Dette er sjeldent god debut, og forfatteren er dristig å levere et så perfekt krimplott fra første utgivelse. Av alle debutanter som er utgitt hittil dette tiåret, skiller “Alfahunn” seg utifra mengden.
“Alfahunn” er alfa og omega å regne, og en skal lete lenge etter å finne en like vellykket debutkrim blant allerede høythengende forfattere sin litterære fortid.
Bekmørk sannhet avdekkes, vi skal til fotballen, og slapp av, du trenger ikke å like sporten for å like Brynhildsens thriller.
I boken flettes tre skjebner sammen, og det gjøres på en utsøkt måte; En tidligere spesialsoldat hjemsøkt av hemmeligheter og savn, en ødelagt innvandrerjente med en farlig hunger etter respekt, og bånd til et av Nordens mest brutale krimnettverk, og en ambisiøs fotballfar, som ser sønnen sin selges til Bundesliga for 100 millioner.
Forfatteren er hjerteløs og nådeløs når han sortmaler fotballmiljøet, det er kvalmt å lese, og utbroderingene hans er hjerteråe, nærmest usmakelig. Alt i alt er det fælt å lese, hvor pillråtten sporten er, og forfatteren unngår ingen ting i denne djevelsk gode boken. Han overlater heller ingenting til det tilfeldige. Allerede fra første kapittel tenke jeg; her har vi med en smarting å gjøre, som gugg kommer til å markere seg i årene som kommer. Måtte det bare komme flere bøker.
Den er skrevet ambisiøst, og filmatisk, og jeg tror forfatteren kommer til å slite med å toppe sin debut.
Denne forfatteren er Norges svar på Pascal Engman, og har prestert å skrive en omtrent like leseverdig bok som svenskens bok “X”.
Det hjelper nok på at Brynhildsen er lidenskapelig glad i idretten, og det er ganske urovekkende lesing. Det er noen anstrengende å følge med til tider, men lagt ifra skuffende, noe som ikke er avgjørende for helheten.
Penger, makt og svik danner grunnlaget for plottet, som er skrevet av en frisk forfatter, en som virkelig har livets rett som forfatter, og som kommer til å nå langt utover vår landegrense.
Jeg er mektig imponert, den er langt ifra komplisert, og det lette språket gjør at handlingen flyter lett mellom permene. Noen lettvinte løsninger er gjort, men det bare gjør en nysgjerrig på fortsettelsen. Uansett er det umulig å legge denne forbanna gode krimhistorien fra seg når en først har startet å lese.
