TERNINGKAST 6 (Cappelen Damm).
Det bør med “Landskapet og kosmos” vanke en Bragepris på Rune Salvesen.
Salvesen er vågal, mer enn tidligere. Dette er nok det mørkeste og dystreste forfatteren har levert noen sinne. Salvesen kan det der med å fornye seg, og har med denne romanen levert noe du aldri kommer til å glemme.
Romanen rører ved mye av det vi mennesker kan oppleve; begjær, kjærlighet, tap og sorg. En føler med karakterene, som er langt fra karikaturer, og det er supert, slik liker vi.
Dette er 240 sider så rommer så mangt, og Salvesen skriver bredt og fanger det kompliserte i livet, og porsjonerer på en enkel måte. Noen ganger kommer du nok til å heve på øyenbrynene, for det er mange aha-opplevelser gjennom dette litterære verket.
Romanen står i forlengelse av Salvesens roman fra 2020, Antifeministen. Den er på langt nær like kompleks. “Landskapet og kosmos” er en sensasjon av en roman, der forfatteren får leserne til å undre seg i bølger.
Romanen starter ganske sjokkerende, “Han har vært utro, men angrer ikke”, og du tenker; dette går ikke bra. Den pulserer ut flere hendelser du bare måper av. Vi får servert et vondt virkelighetsbilde der alt er et faktum, og den borrer seg inn i menneskesinnet.
Vi trenger slike romaner som gir oss lærdom. Dette er stilsikre saker, som virkelig ikke eier kjedelige øyeblikk. Med sine store refleksjoner når Salvesen opp på Jon Fosse nivå, mens med de små observasjonene holder han seg nede på Karl Ove Knausgård nivå. Dette er en roman du virkelig bør lese, og det er bare å ta av seg hatten for Salvesen.
