Krimfestivalen Blodig Alvor og nettstedet Krimlitteratur.com inngikk i 2024 et samarbeid om å dele ut en hederspris til en aktør i bokbransjen som gjør en ekstra innsats for å fremme norsk krimlitteratur. Prisen i 2024 gikk til redaktør for nettmagasinet Hverdagsnett, Anne Lise Johannessen. Også i 2025 ønsker vi å dele ut Messingkniven til en ildsjel som gjør en helt spesiell innsats for krimlitteraturen.
Vi har plukket ut seks kandidater til denne prisen, som publikum og lesere kan stemme fram gjennom en avstemming på krimlitteratur.com i tiden 15 – 25.februar 2025.
Prisen har fått navnet Messingkniven, og inngår i samlingen av priser som festivalen Blodig Alvor deler ut. Festivalen har fra før Sølvkniven, som deles ut til årets beste krimroman, Bronsekniven, som deles ut til beste krimdebutant siste to utgivelsesår, Glasskniven til beste oversatte krimroman, og Gullkniven, som er en ærespris som annenhver gang går til en forfatter som har gitt ut minst fem krimromaner, og bemerket seg innen norsk krim gjennom flere år, og annenhver gang til en norsk krimkarakter som
har festet seg til det norske folk gjennom mange år og bøker.
Med Messingkniven er samlingen av krimpriser komplett, og vi får anledning til å hedre de som gjør en jobb i kulissene, og som sjelden får den oppmerksomheten de fortjener innen norsk krim. Messing er et symbolsk valg ettersom det er et slitesterkt materiale, akkurat som de nominerte til prisen er det.
HER ER DE SEKS NOMINERTE SOM LESERNE KAN VELGE MELLOM I ÅR:
Stem avgir du ved å gå inn her.
1. Cappelens krimforfatterskole
Krimforfatterskolen er Cappelen Damms årskurs for å gi skrivende mennesker et bedre grunnlag til å skrive en krimroman. Skolen har vært drevet siden 2016, altså i snart ti år, og flere av elevene som har gått der har debutert som krimforfattere. Blant disse er nå velkjente krimnavn som Ellen G. Simensen, Hanne Gellein, Hilde S. Palladino, Aina Skoland, Jeanette Semb og Jarle Sten Olsen. Det popper opp nye navn nesten hvert eneste år som altså har fått kyndig veiledning av Torkil Damhaug og de andre lærerne ved Cappelens Krimforfatterskole. Selv om dette utvilsomt har gavnet forlaget, har det også gitt andre norske forlag store, nye norske krimnavn, og oss lesere flere nye krimforfattere som vi elsker å lese.
2. Nettavisens krimanmelder, Tor Hammerø
Moldenseren Tor Hammerø er mangeårig journalist kjent fra både NRK, TV2 og nå Nettavisen. Han har eget jazzprogram på radio, har kommentert flere store sportsbegivenheter, og er altså krimanmelder i Nettavisen. En av de ytterst få mediene som fremdeles anmelder krimromaner i Norge. Hans anmeldelser er svært velbegrunnede, viser en god nese for hva som er bra, og avslører en grunnleggende innsikt i hva krimlitteratur prøver å være. Dessuten har Hammerø en hang til også å ville anmelde andre bøker enn de som dominerer bestselgerhyllene. Hans anmeldelser er mye lest, er skarpe, men alltid med et kjærlig øye for hva det er som fungerer.
3. Harry Solvang
Professor emeritus i japansk språk, Harry Solvang, har gjort en formidabel jobb med å introdusere japansk krimlitteratur til det norske markedet gjennom sine oversettelser og utgivelser av Keigo Higashinos to krimromaner Fatal Hengivenhet (2023) og Siste utvei for en engel (2024). Solvang har på egenhånd kjøpt rettighetene til utgivelse i Norge, oversatt bøkene selv, og gitt dem ut på eget forlag. Begge bøkene har fått strålende kritikker i mediene, med femmere i både NRK og Nettavisen blant annet. Det er ganske åpenbart at dette rent økonomisk er et tapsprosjekt, men Solvang har likevel brukt av egne midler med en ideell tanke om å gi det norske folk en smak av det ypperste som er å oppdrive av japansk krim.
4. Adresseavisa
I en tid der bokanmeldelser får stadig mindre plass i mediene, og flere og flere velger bort det å skrive om og anmelde kultur, har Adressavisa i Trondheim stått støtt, og gitt sine lesere solide, velbegrunnede og gode anmeldelser. Ikke minst når det kommer til akkurat krimsjangeren. Adresseavisa anmelder bredt, og gir rom til både nye norske navn, oversatt krimlitteratur, og det som skiller seg ut i mengden av krim. Ikke minst vil vi trekke fram avisas årlige oversikt i forkant av påsken, der nesten alt som kan krype og gå av nye utgivelser får spalteplass. Avisas anmeldere med Ole Jakob Hoel i spissen holder dessuten et svært høyt nivå når det kommer til å anmelde krim på sjangerens premisser.
5. Knut Gørvell
Ingen som har fulgt med på det norske krimmiljøet de siste tjue årene kan unngå å ha blitt oppmerksomme på Cappelen Damms Knut Gørvell. Hans nitidige innsats for å heve fokuset på sjangeren, også ut over hans jobb i Cappelen, er formidabel. Han har holdt i tømmene rundt det meste som har med Krimfestivalen i Oslo å gjøre hvert eneste år siden oppstarten, han var initiativtaker og primus motor bak det å starte Cappelens Krimskole. Han var dessuten redaktør og etter hvert direktør i Bokklubben på 90- og 00- tallet, og i de senere år har han altså jobbet som kommersiell utvikler og etter hvert salgsmarkedsdirektør i Norges største forlag. Hele veien med et bankende, varmt hjerte for krimlitteraturen.
6. Osterøy Krimfestival ved Bent Raknes
Å skape noe nytt, noe interessant, og noe unikt på litteraturfeltet i Norge krever ildsjeler som legger både tid, krefter og penger i å bygge nye reisverk. En av disse nyvinningene er det Bent Raknes som står for. Den pensjonerte politietterforskeren og fotballagenten ønsket å skape en arena der krim og virkelighet kunne møtes. Altså både den reelle, sannferdige fortellingen, og den fiktive og oppdiktede. På Osterøy Krimfestival møtes politifolk, krimteknikere, obdusenter, og sentrale aktører i profilerte krimsaker fra virkeligheten. De forteller sine sterke og rystende historier fra hvordan de opplevde de aktuelle sakene. På samme scene møter publikum krimforfattere som forteller om sine bøker, om skriving og om hvordan fiksjonen skiller seg fra virkeligheten. På få år har den årvisse festivalen blitt en gedigen suksess med fulle hus og mye omtale.
